Uken i bøker – uke 40 (2023)

Det er én nyhet som overskygger alle andre boknyheter i uke 40. Jepp, Norge fikk sin fjerde Nobelpris i litteratur – og prisen gikk til Jon Fosse. Tidligere har vi jo som kjent vinnerne Bjørnstjerne Bjørnson (1903), Knut Hamsun (1920) og Sigrid Undset (1928). Det er med andre ord omtrent 100 år siden en norsk forfatter fikk prisen.

Og flere har uttalt seg. Karl Ove Knausgård er rystet og mener at prisutdelingen både er utrolig og forståelig. Fosse selv er overveldet og takknemlig, meldes det på Winje Agencys sider, mens Victor Malm, kultursjef i svenske Expressen, mener at det hele er feil og at Dag Solstad burde fått prisen i stedet.

Det har ellers vært en aktiv uke når det gjelder litteratur i media. Blant annet har Alf van der Hagen skrevet bok der han samtaler med Ingvar Ambjørnsen, som får en god anmeldelse i VG. Anne Helgesens biografi om Anne-Cath. Vestly forteller om hvordan Vestlys siste bøker aldri burde vært utgitt. Og Erlend Loe oppdager og anmelder Alexandar Hemon med boken Verden og alt den rommer – en anmeldelse som gjør meg mer enn interessert selv.

Morgenbladet skriver om forfatteren Tore Kvæven og boken Raudt støv. Bok 1, og her er det også en konflikt på gang mellom Morgenbladet-skribent Haagensen og Kvæven. Konflikten satt til side – Kvævens apokalyptiske tema gjør at hans siste bok klatrer høyt opp på min egen leseliste.

Sist, men ikke minst løfter Bok365 frem debutanten Bendik Ødegaard og romanen Fremmede hender. Ødegaard selv trekker frem Charles Bukowski som sitt litterære forbilde, og det er sjelden i våre dager, så bare det i seg selv er nok til at enda en bok kommer inn på leselisten.

Innlegget er skrevet av Thomas Winje Øijord. Portrettet av Jon Fosse er et pressebilde fra Samlaget og fotografen er Agnete Bruun.